Høybråten skole

At Høybråten skole var høy, overrasket oss ikke. De gamle bygningene lå og tronet med flere etasjer og så flotte og staselige ut i morgensola da Menja og jeg ankom skolen.  Men vi skulle ikke spille i de eldste bygningene. Vi skulle spille her:

- Lyset gjennom vinduene lager jo nesten et lite kunstverk, sa Menja glad. Og enda gladere skulle hun bli da vi kom inn i salen vi skulle være, for der hang det flottet bildet "Wergelandsfanen" av Reidar Aulie. Her er litt av det fine maleriet:  

Men vi kunne ikke fortape oss i kunsten. Vi skulle jo spille forestilling for 1. trinn! Vi rigget oss til i det fine rommet. Da vi hadde fått alt klart, tok vi oss en velfortjent kaffepause bak teltet vårt.

1. trinn på Høybråten skole var et hyggelig bekjentskap. De satt så stille og fint under forestillingen, og etterpå hadde de masse spørsmål til oss.  Vi var sikre på at de allerede hadde lært om vikingene. Men nei da, det hadde de ikke.  De var bare skikkelig gode til å tenke ut gode spørsmål!

Desssuten var mange av dem også  gode til å hjelpe til. For siden kulturvertene på skolen var opptatt med audition, så var det jenter fra 1. trinn som bar alle tingene våre ut til bilen etter forestillingen.

Tusen takk for en hyggelig dag på Høybråten skole!